Norge sakker akterut i robotkappløpet

Mens våre nordiske naboer investerer tungt i teknologi, automatisering og forskning, ligger Norge fortsatt langt bak på bruk av robotteknologi i næringslivet. Samtidig peker utviklingen internasjonalt mot en ny bølge av fysisk KI som kan forandre industrien raskere enn mange er forberedt på.

Av Robotklyngen

Norge harhøy digital modenhet blant befolkningen, god offentlig digitalisering og solideøkonomiske rammevilkår. Likevel viser Omstillingsbarometeret fra Abeliaat landet vårt henger etter på flere av de områdene som blir avgjørende i denneste industrielle omstillingen – ikke minst innen robotteknologi ogmuliggjørende teknologier.

Tallene peker i samme retning som den ferske undersøkelsen gjennomført av HVL og KORT blant bedrifter på Vestlandet tidligere i år: Mange virksomheter ser potensialet i automatisering, men få har kommet særlig langt i praktisk bruk.

Lav robotbruk – også i nordisk sammenheng‍

Et av de tydeligste funnene i Omstillingsbarometeret er hvor lav robotbruken eri norsk næringsliv sammenlignet med våre nærmeste konkurrenter.

I 2022 oppga bare 4 prosent av norske virksomheter at de brukte robotikk, mot 7 prosent i Sverige, 10 prosent i Finland og 12 prosent i Danmark. Utviklingen i Norge har samtidig vært tilnærmet flat over tid.

Dette er ikke bare et spørsmål om teknologiinteresse. Robotisering handler i økende grad om konkurransekraft, produktivitet og tilgang på arbeidskraft.

I storedeler av Europa brukes automatisering nå aktivt for å håndtere mangel på fagfolk, økte kostnader og behovet for mer fleksibel produksjon. Særlig i små og mellomstore industribedrifter ser man en utvikling mot mer adaptive og brukervennlige robotsystemer.

Norge er digitale – men ikke nødvendigvisteknologiledende‍

Et interessant paradoks i rapporten er at Norge scorer svært høyt pådigitale ferdigheter i befolkningen og på digitalisering av offentligetjenester, samtidig som vi scorer svært lavt på størrelsen påteknologisektoren, teknologikompetanse og bruk av muliggjørende teknologier.

Det betyr i praksis at vi er gode brukere av digital teknologi, men svakere på å utvikle, industrialisere og ta i bruk avansert teknologi i næringslivet.

Rapporten peker også på mangel på teknologikompetanse og begrenset tilgang påi nternasjonalt talent som en sentral utfordring for norsk omstillingsevne.

Dette ersærlig relevant innen robotteknologi og fysisk KI, der konkurransen omspesialisert kompetanse internasjonalt er svært hard.

Kunstig intelligens vokser – men fysisk KI henger etter‍

Bruken av kunstig intelligens øker raskt i norske virksomheter. I 2025oppgir 58 prosent av store bedrifter at de bruker én eller flere KI-teknologier.

Men ogsåher er bildet todelt.

Mye av veksten handler om tekstbehandling, analyse og administrative oppgaver. Bruken av autonome roboter, droner og selvkjørende systemer er fortsatt sværtbegrenset.

Det er nettopp dette som nå er i ferd med å endre seg internasjonalt.

De siste årene har store teknologimiljøer som Nvidia, Google DeepMind, Tesla, BostonDynamics og flere ledende forskningsmiljøer utviklet det som gjerne omtales som «Physical AI» eller «store atferdsmodeller» – systemer der kunstig intelligens ikke bare analyserer informasjon, men også kan forstå og handle i den fysiske verden.

For industrien kan dette bli et teknologiskifte som gjør roboter langt mer fleksible enn tidligere. Der tradisjonell automasjon ofte krever omfattende programmering og tilpasning, er målet nå roboter som kan lære, tilpasse seg og løse nye oppgaver i mer ustrukturerte miljøer.

Kan bli ekstra viktig for Vestlandet‍

For Vestlandet kan dette få stor betydning.

Regionener preget av eksportrettet industri, maritime næringer, havbruk,prosessindustri og små og mellomstore produksjonsbedrifter med høy variasjon ogrelativt små serier. Nettopp slike miljøer har tradisjonelt vært krevende åautomatisere fullt ut.

Nyrobotteknologi og fysisk KI kan endre dette bildet.

Samtidig blir behovet for omstilling stadig tydeligere. Abelia peker i rapporten på atNorge fortsatt er tungt eksponert mot råvarebasert eksport, samtidig som investeringene i forskning, teknologi og privat FoU er lave sammenlignet medvåre naboland.

Rapportenviser blant annet at AstraZeneca alene investerer mer enn dobbelt så mye iforskning og utvikling som hele norsk næringsliv samlet.

Et vindu som fortsatt er åpent‍

Selv om tallene er svake, finnes det også positive signaler.

Norge harsterke industrimiljøer, høy tillit, god digital infrastruktur og verdensledendekompetanse innen flere havnæringer. Vi har også virksomheter som alleredeligger langt fremme på robotisering og autonome systemer.

Menutviklingen internasjonalt går raskt.

Spørsmåleter ikke lenger om robotteknologi og fysisk KI vil få stor betydning forindustrien, men hvor raskt det skjer – og hvilke land og regioner som klarer åbygge kompetanse, ta teknologien i bruk og skape nye konkurransefortrinn.

For norskindustri kan de neste årene bli avgjørende.

‍