Bare fire av 200 humaniods utvikles i Europa

Mens USAog Kina investerer titalls milliarder i humanoide roboter, er Europa nesten fraværende. Nå advarer stadig flere om at kontinentet kan bli stående igjen som teknologi-importør i det som omtales som neste store industrielle plattformskifte.

Av Robotklyngen

– «TheChatGPT moment for Physical AI is here.»

DaNvidia-sjef Jensen Huang brukte formuleringen tidligere i år, var budskapet tydelig: Kunstig intelligens er i ferd med å bevege seg ut av skjermen og inn iden fysiske verden.

Internasjonalt kappløp

Nå handler kappløpet ikke bare om språkmodeller og chatboter, men om humanoide roboter som kan forstå omgivelser, lære nye oppgaver og utføre fysisk arbeid side om side med mennesker.

Og Europahenger dramatisk etter.

Ifølge dennorske oversikten The Humanoid Guide er det nå kartlagt rundt 200 humanoid-prosjekter globalt. Bare fire av dem har europeisk opphav.

Tallenebør ikke leses som en eksakt vitenskap, men de illustrerer likevel et tydeligbilde: Tyngdepunktet ligger i USA og Kina – ikke i Europa.

‍

Fra store språkmodeller til storeatferdsmodeller‍

De siste årene har kunstig intelligens vært dominert av storespråkmodeller som ChatGPT. Nå ser vi fremveksten av det mange omtaler som storeatferdsmodeller – KI-systemer som ikke bare forstår språk, men også kan handlei den fysiske verden.

Humanoideroboter kombinerer språkforståelse, synssystemer, sensorer og motorikk imaskiner som kan navigere i menneskeskapte miljøer og utføre praktiskeoppgaver.

Det er etteknologisk sprang fra tradisjonelle industriroboter, som er programmert forfaste og repeterende bevegelser i kontrollerte omgivelser.

De nyesystemene utvikles for å kunne lære, tilpasse seg og håndtere variasjon.

Forindustrien er dette potensielt svært viktig. Nettopp fordi mange små ogmellomstore bedrifter har høy variasjon, små serier og arbeidsoppgaver somhittil har vært vanskelige å automatisere.

USA og Kina setter tempoet‍

USA investerer teknologigiganter og industrimiljøer tungt i selskapersom Figure AI, Tesla, Apptronik og Agility Robotics. Samtidig bygger Nvidia enstadig mer sentral posisjon gjennom plattformer for simulering, syntetiske dataog trening av robotmodeller.

Kina harpå sin side gjort humanoids til et strategisk nasjonalt satsingsområde.

Landet kombinerer statlig koordinering, enorme produksjonsmiljøer og aggressivskalering. Flere kinesiske selskaper presenterer nå humanoider med tydeligeambisjoner om masseproduksjon og rask utrulling.

Det erderfor ikke tilfeldig at stadig flere trekker paralleller til utviklingen innenbatterier, solceller og elbiler – områder der Kina på få år gikk fra utfordrertil global dominans.

Europa risikerer å bli hengende etter

‍Europa har sterke forskningsmiljøer innen robotikk, automasjon ogindustriell teknologi. Problemet er at forskningen i langt mindre grad omsettestil globale teknologiplattformer og skalerte selskaper.

Utfordringenhandler ikke bare om teknologi, men også om kapital, risikovilje, tilgang tildata, industrielle testarenaer og evne til å skalere raskt.

Samtidiger det nettopp Europa som kan få størst behov for teknologien.

Enaldrende befolkning, mangel på arbeidskraft og behov for høyere produktivitetgjør humanoids særlig relevante innen industri, logistikk, helse og omsorg.

DersomEuropa ikke lykkes med å bygge egne selskaper og plattformer, kan konsekvensenbli økt avhengighet av amerikansk og kinesisk teknologi – også i kritiske delerav industri og samfunn.

Norge har kompetanse – men lite mobilisering‍

Norge har sterke miljøer innen robotikk, havteknologi, autonomi ogdigitale tvillinger. Samtidig er landet foreløpig nesten usynlig ihumanoid-kappløpet.

Det er samtidig bred dokumentasjon på at Norge allerede ligger bak sammenlignbare landpå flere viktige teknologi- og omstillingsindikatorer.

Abelias Omstillingsbarometer peker blant annet på svak utvikling innen muliggjørende teknologier, digital kompetanse, risikokapital og teknologiinvesteringer. Robotiseringstakten er også lavere enn i flere land det er naturlig åsammenligne seg med.

En ferskundersøkelse gjennomført av Høgskulen på Vestlandet og Kompetansesenteret for robotteknologi blant virksomheter på Vestlandet viser samtidig at de fleste bedriftene fortsatt har begrenset erfaring med robotteknologi. Samtidig menernesten alle respondentene at potensialet for økt automatisering er stort.

Det pekerpå et mulig paradoks:

Behovet erstort, teknologien utvikler seg raskt – men mobiliseringen går sakte.

Et nytt industrielt tidsskille‍

Det er fortsatt tidlig i utviklingen av humanoids. Mange demonstrasjoner er fortsatt pilotprosjekter, og teknologien har betydelige begrensninger når det gjelder robusthet, hastighet og kostnader.

Likevel erretningen stadig tydeligere.

Store teknologiselskaper, industrikonsern og investorer posisjonerer seg nå for det mange mener kan bli en ny grunnleggende teknologiplattform – på linje medinternett, smarttelefonen og generativ KI.

Foreuropeisk og norsk industri handler spørsmålet derfor ikke bare om roboter.

Dethandler om hvem som skal eie plattformene, kompetansen, dataene ogverdiskapingen i neste industrielle epoke.

‍